Verden

Verden.
Så ufattelig stor og omfattende at man umulig kan forstå den.
Fortid og nåtid og framtid.
Så mange mennesker, historier.
Ufattelig mange!
Likevel ligger den her foran mine ben;
som en rød løper!
Klar til å gåes på.
Som en idyllisk sandstrand; hvor hvert et lille sandkorn er unikt og skriker
- berør meg!
Og innimellom sandkornene; fine, runde stener.
Fliser, spisser og glasskår gjemmer seg i den myke sanden.
Eller små skatter.
Verden er et eple;
Rødt, saftig eple rett for øynene mine.
Ja, bare strekk ut hånden din og grip om eplet,
Ta en bit...
Kun én, bitteliten bit er nok.
Et nærvær. Verden er her. Vi er i verden. Vi er verden.
Ikke jeg, ikke du, men vi.
Fortiden er her, alt vi omgir oss med har den formet.
Nåtiden, ja det er jo akkurat nå. Den er alt vi med sikkerhet har.
Framtiden, den ligger der, urørte sandkorn, som vi er med på å forme med våre fotspor, med vår berøring.
Verden er liten og stor. Et mirakel i et ufattelig stort verdensrom.