Alt flyter

"Alt flyter", ifølge Heraklit.

Et øyeblikks tanker, erfaringer, følelser og minner. Som klesskapet mitt fylles mitt indre med minner; stadig kommer nye til, stadig forkastes gamle klær (noe jeg burde gjøre oftere). Noen klær blir glemt for en stund for så å bli funnet frem på nytt, gjenoppdaget til å brukes på nye måter. Noen klær forblir glemt, underst, bakerst i skapet. Eller i en eller annen Fretex butikk. Blir minner glemt for alltid? Finnes de glemte minnene likevel bevart; ubevisst, et sted inne i mitt sinns bibliotek - for å plutselig å bli nyoppdaget og tørket støv av?

Men da igjen; når jeg dør, vil dette biblioteket av minner gå opp i røyk, i en storbrann hvor dødens flammer spiser opp et livs drømmer, minner og erfaringer. Og kun aske forblir minnet om et helt liv?

Det mennesker frykter mer enn døden selv er glemsel.

Derfor liker jeg quoten av Shakespeare som jeg har på toppen av bloggen min. Å gi av oss selv, det er det som forblir etter oss.

Anger er en dum ting. Handling er som på ungdomsskolen, når vi ble tvunget til å føre inn stiler med penn. Bare uten kladd først - handlingen får man ikke kladde! Nei, den føres rett inn med penn i livets bok, uforanderlig, endelig.

Det som er gjort er allerede ført inn i Livets bok, men det som vil gjøres er enda ikke skrevet.

Hva vil jeg med livet mitt? og andre klisjéer

Hva vil jeg med livet mitt? Et aktuelt spørsmål ettersom jeg nå har søkt på universitet, selv om planen er friår og reise.

Jeg vil reise.
Jeg vil oppleve!
Jeg vil drømme.
Jeg vil erfare.
Jeg vil elske.

Mest av alt vil jeg utgjøre den lille forskjellen jeg kan på jorden. Sette mine egne, unike fotspor et sted på stien. På månen forsvinner aldri fotsporene; på jorden forsvinner de kanskje for det blotte øyet - men de er alle med på å skape verdensbildet, bestemme utviklingen. Det er viktig å bety noe for medmennesker. Det finnes så mye vondt i verden, så mye kulde, egoisme, materialisme og urettferdighet. Samtidig, så underlig det enn måtte virke, finnes det mye godt.

Tror du at du er for liten og ubetydelig til å utgjøre en forskjell i det store bildet? Alt utgjør en forskjell, enten den ene eller den andre veien (det er opp til deg)! Hjelper jeg bare ett eneste mennesket, kan dette bety all verdens forskjell for dette éne, spesielle mennesket.
Finnes det noe vakrere enn det?

Hvordan jeg skal hjelpe, hvilken forskjell jeg skal utgjøre, er enda noe som gjenstår å bli skrevet i livets bok. Som journalist, forfatter, lege, menneskerettsforkjemper, sivilingeniør, veterinær? Muligens. Som menneske? Ja.

Kanskje bosskvinne? Det er da en ekstremt viktig jobb.

Jeg må bare unngå å bli innhentet av grådighet og sedvanen. Glemme livets goder, henge meg opp i hverdagen og glemme å undre meg! Det er farlig.

Reise. Pakke en ryggsekk, ta med gitaren og forlate alle andre eiendeler, sette kurs mot verden.